Jeg elsker god sport, og jeg hater sport!
Da Nansen levde var han opptatt av forskjellen mellom Sport og idrett. Sport ble ansett som det det virkelig er i dag, et eneste fesjå hvor man er opptatt av stjerneglans og penger. Da Nansen levde hadde idrett en nesten religiøs betydning (sport er dog nesten religion i dag). Jeg vet ikke hva Fritjof Nansen egentlig tenkte på da han levde, men han var en hardhaus. Og leser man Nansens Røst, og noen av hans foredrag om forskjellen mellom idrett og sport forstår man at pionerånden, oppdagertrangen, forskningen og overlevelseskunnskapen lå dypt i ham.
Før likte jeg OL, men det var inntil Ben Johnson ble tatt etter sin seier på 100 meter. Det var før Carl Lewis innrømmet at han hadde dopet seg (har fortsatt medaljene). Det var inntil 3 år etter at jeg hadde tatt bildet av Marion Jones på Bislet.
Sykling har aldri vært min sport. Jeg forstår at Tour de France er ekstremt hardt, men det er ikke lenger interessant å se på. Det året Bjarne Riis vant, overnattet jeg i et telt i Skagen. Folk var henrykte. Folk er ikke henrykte lenger. Legg ned både OL og Tour de France. Kineserne ønsker å vise verden at de er fantastiske, og det er de selv uten OL. Jeg blir skremt over at vi produserer alt i Kina og at man ikke kan seile i bukten uten for Beiijing uten å få grønske på kjølen. Jeg er faktisk bekymret over hva gjødselen fra Yara (norsk) har betydd for vannet i østersjøen og i vannene i Sverige. Da jeg høsten 2005 padlet fra Stockholm til Göteborg var det vanskelig å finne vann, og algene, ja, de fløt rundt over alt.
Jeg er veldig glad for at både du og jeg sorterer søppel og panter flasker. Jeg er dog ikke imponert over min egen kortsiktige tankegang. Å sende fisk rundt hele jorden er ikke smart. Torsken er nesten borte i Oslofjorden.
Men hva har dette å gjøre med OL, Tour de France og sport?
Ikke så mye, men kanskje alt. Vi kan ikke fortsette slik vi gjør i dag.
På vei ned til Mandal denne uken oppdaget jeg noe: Det er ikke pent i Norge lenger. Vi sprenger bort fjell eller skyter oss tvers igjennom. Vi bygger stygge bygg over alt. Og bandittene som stjeler mobiltelefoner fra "småjenter" på leir, dem politiet godt vet hvem er, kan bare fortsette som de vil, for hvor skal vi gjøre av dem? En tredagers padletur i Vestfold denne sommeren har vist meg minst en ting. Vi gir beng! Alle har motorbåter, og alle slenger plast og annen dritt i sjøen. Hjemme "sorterer" vi som gale og jobber i bedrifter som "liksom" er miljøbevisste (fordi det er politisk korrekt).
Er arthur optimist?
Ja, jeg er optimist, men ikke miljøoptimist fordi det har vi ikke råd til eller evne til å se i det virkelig store perpektivet her vi vandrer på to ben rundt på en klode i et univers med sorte hull.
Er arthur optimist?
Ja, jeg er optimist. Jeg tror både jeg og du kan oppmuntre noen som har det dårlig i dag. Det trenger ikke være mye, men litt, og det lille betyr uendelig mye.
