General Roméo Dallaire var FNs spesialutsending til Rwanda i 1994.
Hovedoppgaven var å holde øye med at fredsavtalen mellom Hutuer og Tutsier ble overholdt. Det ble den ikke. Verdenssamfunnet trakk ut alle styrkene sine. Igjen var 450 FN soldater ledet av Dallaire.
På minnestunden 10 år senere sendte noen få land representanter. Disse få var avdankede ministre. (Vi bryr oss ikke).
Hva var det som opptok oss i 1994?
Vi hadde fokus på OL på Lillehammer
FN tenkte på Jugsolavia (hvor interessene var).
Og ellers var det O.J. Simpson saken som fant veien til de tusen (millioner) hjem.
FN = Frustrerte Nasjoner
Personlig mener jeg ikke frustrerte nasjoner har evnen til å gjøre noe annet enn å være frustrerte, gå i dress, sitte i åresvis lange møter, mene vel, men ikke klare å gjøre noe (av betydning).
Kan det skje igjen?
Ja, og det skjer i større og mindre grad hver dag?
General Dallaire har skrevet en bok med navnet: Shake hands with the Devil, og det er også slik han ser på alt det som skjedde i Rwanda. Rwanda er paradiset Djevelen ønsket å ødelegge, klarte det nesten, men er nå på vei til å bli et Paradis igjen.
Jeg snakker til meg selv: Jeg vil aldri la pengene bli viktigere enn mennesker. Og det viktigste jeg kan gjøre er å gjøre verden litt bedre ved at jeg er på besøk her. Jeg kan gjøre en forskjell, og det starter i hjertet mitt.
