Vi kan klare oss en dag eller to uten vann, en uke uten mat, men ikke særlig lenge uten håp fortalte Bernt Torgussen meg for noen år siden.
Men hva er HÅP?
Fra ordboken:
Håp n1 (av *håpe) forhåpning, forventning ha, gjøre seg h- om noe /
oppgi h-et / leve i h-et trøste seg med framtidsdrømmer / tro, h- og
kjærlighet (1. Kor 13,13) / om person: han er Norges h- på
femmila.
(Skal dette liksom være forklaringen?!)
For meg er er HÅP et inderlig ønske om noe altoppslukende og godt litt frem i tid. Det ene øyeblikket kan det være om 15 sekunder, det neste om noen minutter eller timer. Andre ganger måneder eller år frem i tid.
Men sier jeg H Å P til meg selv, ja rett ut i luften liksom, så handler det for meg ikke om sekunder, måneder eller år. Da er H Å P en lengten, noe uvisst jeg har, noe i meg og allikevel noe utenfor min egen berøringsavstand og noe som stadig vekk er like langt unna uansett hvor mye jeg beveger meg.
Som du skjenner så tenker jeg ikke på setninger som: Jeg håper det blir sol! Jeg håper jeg får lønnsforhøyelse! Jeg håper det vil gå bra! Jeg håper du greier det.
Jeg tenker på H Å P.
Og jeg tror man kan se på det slik:
Håp om noe på kort- eller lengre sikt for seg selv.
Håp om noe på kort- eller lengre sikt for for noen andre.
Håp om å bli elsket uten å måtte prestere, Ja, bare være omsluttet av
fred og kjærlighet i all evighet fremover fra et uvisst tidspunkt frem
i tid.
H Å P?
H Å P, er tilsynelatende enkelt å si, og samtidig lett å tro at man vet hva betyr.
For meg er H Å P veldig vanskelig å forklare når jeg virkelig tenker etter, går i dypet på meg selv. Og årsaken tror jeg er denne. Jeg har vanskelig for å akseptere at jeg, arthur taubo, skal senkes ned seks fot under om et uvisst antall år frem i tid og ikke være mer. Jeg godtar det rett og slett ikke. Jeg vil ha mer! Jeg godtar ikke døden, selvom jeg må. Kanskje har dette med at jeg (og kanskje også du) har en bevissthet som ikke godtar setningen: Var dette alt, og så null mer.
H Å P!?
Comments